Agapanthus - afrikas lilje

Liljen med det vanskelige navnet er hyppigere sett i hagesentrenes utvalg siste år. Heldigvis for meg som ønsker meg mange. Jeg har foreløpig ett eks. som har stått ute på terrassen og blomstret med sine blå-blå blomster i sommer. Mest for å signalisere at terrassen-soon-to-be må gjøre seg klar for middelhavsplanter neste sommer. Agapanthusens vinterdvale tilbringes ved siden av en sparepære i et kaldt rom, så får vi se hvordan det går.

Her er et nydelig eksemplar jeg kom over i Barcelona;

Klarinettstykke man skal lukte på

Carl Nilsson Klarinettkonsert nr 1.
Her spilt av danske Eghorst:

Die lüstige Pfifferlinger

Når man både kan spille, plukke og spise pfifferlinger så har man det ganske bra en regnfull høstkveld. Klarinettsolostykket "Die lüstige Pfifferlinger" er like artig som tittelen er meningsløs, mye tyrolermoro. 

Fru Magnolia

Nå er det like før Fru Magnolia (Susan) blomstrer.
Spent på om den klarer klimaet, den har hittil overlevd snø og kuldegrader i mai.

Grønnsaker og gravstener

Årets grønnsaker ute på 14 mai! Rett og slett fin gjenbruk av "hva gjør vi med denne gravplassen frem til verandaen er på plass?" spørsmålet. Ikke et helt vanlig spørsmål kanskje, men et helt vanlig og ganske omdiskutert tema her i hagen iår. To timer tidligere tøffet halve gravstedet av gårde via en varsellampetruck i hagen (!) og vips måtte giganthullet fylles med noe annet enn ... ben og armer.

Man trenger en ekstra lang og bred tilhenger med doble hjul for å frakte tre kantgravstener fra 1950, forøvrig.

Åtte trillebårlass fra kompostbingen, tre glass saft og to pauser senere var det klart for årets pallerammer, str. small. De små pallekarmene er visstnok "søtere" enn de store. Mulig det går an å hente inspirasjon til pallekallestyling rundt omkring på hageblogger... for selv om de er praktiske er det langt igjen både til rustik sjarmerende eller småprikketesøte (juhu).

Fra venstre; sukkererter, salat, salat, rucola, gulrøtter, gulrøtter, reddiker. Gartneri. Rett og slett. Og nei, det er ikke en ordentlig gravplass, bare svært tunge gravstøtter som har gjort sin nytte i 50 år som hagegang og trapp. Gjenbruk var in også på 50 tallet.

Pinnsvin i hagen

Pinnsvin på sitt første overnattingsbesøk i hagen i fjor. Midt ute i blomsterbedet. Krafsing og snåle lyder i mørket gjorde oss oppmerksomme; innen vi fikk tatt bilde av den hadde den rullet seg sammen i frykt for hva som måtte skje nå.

Mon tro om det kommer igjen i år?